Den panegyriske skatt
Se en av verdens mest kjente arkeologiske skatter

Den panegyriske skatt

3899 2925 admin_lg

Se den arkeologiske kulturskatten på Bryggens Museum

Utstillingen «Legender i gull» fra Bulgaria er åpen til 10. desember

Av: Janicke Larsen/Formidlingsleder, Bymuseet i Bergen

 Du får trolig bare sett den panegyriske skatten en gang i livet. Et av verdens mest kjente arkeologiske funn står utstilt på Bryggens Museum.

I 1949 gravde tre brødre ut leire for en teglfabrikk utenfor byen Panagyurishte i Bulgaria. Plutselig begynte det å skinne av gull i bakken. Til sammen ni gjenstander i 24 karats gull med en vekt på 6.164 kilo ble gravd opp: en phiale (en flat bolle uten håndtak eller fot), en amfora (vase med to håndtak) og sju seremonielle drikkebeger. Fire av drikkebegrene er formet som dyrehoder, mens tre av dem har kvinneansikter.

Gjenstandene er utført i svært høy håndverksmessig kvalitet, og dekoren kombinerer hellenistiske stiler og motiver med blant annet trakiske. Motivene viser scener fra en mytologisk gudeverden, men gjengir også hverdagslivet rundt 300 f.Kr.

Skatten er i dag kjent som den panegyriske skatt, og den er et av verdens mest kjente arkeologiske funn.

Trakisk konge

Skatten kan opprinnelig ha tilhørt den trakiske kong Seuthes III (330 – 297 f.Kr.) og gullet er sannsynligvis gravd ned som et offer eller en gave i forbindelse med en seremoniell «renselse» av landskapet, noe som både baseres på funnkontekst og på gjenstandene i seg selv.

Det kan for eksempel nevnes at de tre kvinnene som er avbildet på drikkebegrene representerer gudinnene Athena, Afrodite og Hera. De tre regnes som de viktigste personifiseringene av Den store Modergudinnen. Gudinnene er i tillegg plassert rundt philaen som symboliserer den evige kosmiske sirkel: fødsel – død – gjenfødsel.

Vi anbefaler på det varmeste en tur til utstillingen for å oppleve denne skatten – og hundredevis av andre flotte funn – på nært hold.

4000 år tilbake

Trakerne  var et krigersk folk som slåss innbyrdes og med naboer. De trodde på egen udødelighet, og de var kjent som fantastiske ryttere. I de antikke kildene møter vi for eksempel gladiatoren Spartacus, som var traker. Spartacus ledet slaveopprøret mot romerne i år 73-72 f.Kr.

Trakerne ble nevnt for første gang i Homers Illiaden, og var «det mest tallrike folket etter inderne», ifølge den antikke historikeren Herodot (484 f.Kr. – 425 f.Kr.).  Han beskriver trakerne som blonde og høyreiste krigere. «Om det ble styrt av en eneste mann eller vært enige, skulle det etter min mening ha vært uovervinnelig og det mektigste blant alle folk.», skriver Herodot.

Les mer: Opp i europeisk førstedivisjon
Les mer: Verdt sin vekt i gull

Bymuseet i Bergen forvalter mye god kulturhistorie med sine ni museer i Bergen kommune. Foruten et betydelig antall gjenstander av uvurderlig historisk verdi, er også 120 historiske bygninger lagt under Bymuseet. I fjor passerte antall besøkende 200 000 personer for første gang i museet historie.